Det må også nevnes at for to at to personer skal kunne spille dette komfortabelt, må det tys til emulering. Ja, jeg eier fysisk kopi av spillet på 3DS, men Nintendo bryr seg neppe. Å emulere 3DS er litt komplisert. Vel, ikke veldig. Det er en emulator, den emulerer. Men det er dette med touch-skjerm, og 3D, da. Sistnevnte er løst med å bare være 2D, så ingen problemer der, men touch er litt verre. Dette styres med mus, og kan være knotete om du bruker kontroller. ALBW bruker ikke så mye touch, derimot, så det var egentlig ikke noe problem.
Det bruker dog en del dybde, og det viste seg å være problematisk mer enn én gang. Men ingen game-breaker, som sådan.
Uansett.
A Link Between Worlds er en direkte oppfølger til SNES-klassikeren A Link to the Past fra 1991. Det sies aldri hvor mye tid som har gått mellom spillene, men med tanke på at kartet er stort sett identisk, er det neppe så veldig lang tid. Men det skal nevnes at Zelda har kastet ut utrykk som "10.000 år før XX", så kan det være millioner av år, for alt jeg vet. En vanlig trope i fantasysjangeren er at det kan ha gått flere tusen år uten noen særlig endring. I virkeligheten ser vi mere endringer på 100 år enn hva Ringenes Herre ser på 3000 år. Men sånn er det bare. Vi er vant til det, og legger ikke mer vekt på det. Det er en oppfølger. Ferdig snakka. (Og om vi sjekker Zelda-tidslinjen er det flere hundre år etter. Se der ja.)
Du spiller såklart som Link, eller "Babe", som vi kalte ham og spillet er nesten en kopi av forløperen. De er kanskje 22 år fra hverandre, sånn, irl, som kidsa sier, men de er nesten identiske. Kartet er likt, karakterene er der, våpen, items og musikken, som sådan, er alle tilstede. Det er en direkte oppfølger, båre storymessig, og åndelig.
Det som skiller spillene er derimot alt. Det hele starter med at du blir kastet ut av ditt egent hus av en Kanin-aktig skapning kalt Ravio. En dust med stor D, som helt uten grunn setter opp butikk i huset ditt, for så leie våpen og items til deg. "Å, trenger du en bue? Klar det kompis, rolige 200 rupees, så skal du få en! Såfremt du holder deg i livet, for om du segner om, har jeg en brevdue som kommer og henter objektet. Se på det som livsforsikring". Joda, når du dør, mister du alt du har leid, men frykt ikke, du kan lett leie de på nytt for samme pris.
En helt horribel mekanikk, spør du meg. Neida, penger er ikke så vanskelig å finne, men jo lenger ut i spillet du kommer, jo mer ting trenger du, og det er ikke kvantitetsrabatter her i gården, og dør du igjen, må du samle opp mer penger enn hva pengeboka di kan inneha. For så å leie en ting, samle mer penger, leie neste ting, osv. Såfremt du ikke er dust og dør i forsøket.
Heldigvis, endres dette etter et stykke ut i historien, og da får du lov til å kjøpe tingene istedet. Vi endte opp med en farming guide for penger, for det var faktisk mildt sagt irriterende å måtte samle så mye penger hele tiden.
Det var faktisk ikke før slutten av spillet at jeg falt for det. Spillet er som sagt veldig likt forløperen, og kunne fort minne om en mindreverdig remake. Kartet, lydene, våpnene, kontrollene, stemningen og musikken er der, liksom. Men storyen virket veldig oppbrukt og klisjé hele veien. Det var ikke før helt på slutten, der alt ble forklart at jeg skjønte hva hele greia var, og det var da empatien kom sigende. 14 timer med "meh", ble helt snudd om av én time "wow!". Absolutt verdt tiden min, og kan absolutt anbefales, om du har en DS.
For som nevnt tidligere, er det det med 3D, da. Det er jo et 3DS spill, og bør som sådan spilles på en 3DS. Spillet har en del platforming og puzzles som baseres på dybde, og det var her vi sleit litt ekstra. Det ble mye fall, og mye bomming på dører, som viste seg å være enten en etasje opp eller ned. Det ødela ikke spillet, men det la på ekstra tid som strengt tatt ikke var nødvendig.
Alt i alt er A Link Between Worlds et ok spill. Det tok ca 15 timer å fullføre, med litt googling etter ting, fordi vi er voskene mennesker, og har ikke tid til å saumfare kartet 100 ganger etter den ene dialogboksen vi manglet for å finne den ene tingen vi trengte. Vi googlet heller rustninger og våpenoppgraderinger for å gjøre spillet.. enklere.
Jeg kan anbefale spillet, men ikke forvent et topp 5 Zelda. Ei heller bottom 5. Helt midt på treet, hva Zelda angår, men ikke dårlig heller. En grei opplevelse, der altså.
